Muligheten av en by

General vs. specific space :

Tekst som påstår at utopiske “komplekse” og tette prosjekter nå er aktuelle igjenn pga. klimadiskusjonen. Vet nå ikke helt det. Cesar Pelli

The Continuous Monument, An Architectural Model For Total Urbanisation

Neven antydet på diplomprogramgjennomgangen at vi godt kunne gjøre et mer drastisk grep. Vi har jo vært innom skisser som denne flere ganger (jmf. posten Topografiske Typografier).

Via Archdaily

Før nyttår :

1. Tomt :
- argumentasjon for valgt tomt og grep på tomt.
- avgrensning av tomt.

2. Arkitektoniske problemstillinger
- hva slags boliger er det, og hvorfor
- hvilke tilleggsprogrammer er det, og hvorfor

Jeg synes det er en del uklare elementer, og føler meg ikke 100% komfortabel med å gå rett på sak og starte å jobbe med oppgaven. Det er noe vanskelig å se potensialene som utløses på den valgte tomten, de er kanskje ikke tydelig nok problematiserte etc. Jeg føler også at Neven nå er 100% klar for at vi skal gjøre terrassehus, og det synes jeg ikke nødvendigvis er så veldig fett.

Jeg er ikke fremmed for å se på andre skrå tomter, som kanskje har et lettere realiserbart potensiale ved å bygge noe i en skråning (typ koble to veier, skape nye forbindelser mellom etablerte attraksjoner etc.). Dagfinn avviste jo diskusjonen vi hadde om romlighet/geometri, og jeg er enig i at det teoretiske nivået der er helt dustete, men alikevel synes jeg vi på et tidspunkt var innom en interessant diskusjon når vi diskuterte B3 oppgaven din med system-tanker. Her ville det eventuelt vært mulig å diskutere en objekt versus monolitisk struktur etc. Dette ville vært lettere å diskutere på typiske innfilltomter som Schæffers gate (som forøvrig har et ekstremt potensiale mtp. møte mellom flere programmer).

Präzision is alles !? Tror jeg utsetter avreise nordover til den 19′ende, så kan vi ha noen dager å fastsette disse tingene på.

Johan

Sakset fra Eikonographia.

When I interviewed Dutch architect John Körmeling this spring on his design for the Dutch pavilion on the Shanghai Expo 2010, he told me he had been inspired by the idea of the linear city: an elongated city along a single infrastructural line. Le Corbusier once had proposed such a city for Algiers, Körmeling remembered. In the design by Körmeling for the Shanghai Expo 2010 the idea of the linear city took the form of a winding road lined with individual houses.

The idea of the linear city fascinated me. The city is generally associated with the grid, not with the line. But I suppose most cities started out as a set of houses along a road or waterway. The idea of the linear city therefore seems to touch the fundaments of architecture. At the time of the interview with Körmeling the idea however also seemed highly impractical to me. What if the infrastructural line is jammed? There wouldn’t be another way out of the city.

When I visited the city of Como a couple of weeks later I encountered that the linear city is actually far more common than I imagined. The first linear city I came across there is build along the ring road around Lake Como. As the mountains are pretty steep the ring road is mostly only able to service a single row of houses at one or each side of the road. The linear city that circles the lake only occasionally widens into a grid to form a village or town when the landscape allows it.

From Como there is another, even more dramatic linear city. One of the roads winding up into the mountains leads to the village of Brunate, situated on top of the first mountain west of Como. The center of Brunate is located on a sort of terrace and is therefore able to constitute some kind of grid. Most houses however seem to be situated along the single road that connects Brunate with Como. This is an amazingly steep and narrow road, that is incredibly long for all its winding, and which the Italians drive madly. The most peculiar thing about the road though is that is lined with houses.

Since the mountains are very steep the houses are build higher or lower than the street. Parking is solved on improvised terraces and garages right at the street. Along the road I visited a wonderful nineteenth century house that featured a ‘stacked’ garden: a steeply climbing garden with six terraces. One can imagine that the stairs were an important part of the design of this garden.

Tips fra dagfinn.

På gjennomgang ble det stilt spørsmål om tydelige rammer og dogmer til diplom.
Dette bør diskuteres :

Rammer :
- Det skal i hovedsak bygges store leiligheter, minimum 120m2, opp til 300m2. Alle leilighetene skal ha minimum 10m2 terrasse. Mindre leiligheter skal kun unntaksvis bygges. Disse -skal- være uten uteareal.
- Det skal bygges på fire ulike delfelt med veier mellom. Disse kan ikke fravikes etter at de er etablert.
- Det skal bygges enten leiligheter som har tilgang til bakkeplan, eller som disponerer et fullstendig plan i en bygning.
- Hvert delfelt skal inneholde leiligheter og en eller flere tilleggsfunksjoner :
– Barnehage 350m2
– Lite bibliotek 200m2
– Forretning 100m2
– Treningsrom/klatreforening 75m2
– Fellesbadstu med tilgang til uteareal 75m2
– Servering 50m2
– Selvvaskeanlegg for bil 35m2
– Offentlig toalett 20m2

Dogmer :
1. En -skisse- forplikter en modell i en eller annen form.
2. Det er ikke tillatt med Photoshop eller 3d. Kun tegninger, foto av fysiske modeller og fysiske modeller skal fremstille prosjektet.
3. ???

Sakset fra Eivind Eide’s diplomprogram. Noen tekster av Nicole Martin :

The ‘hybridisation of the suburban city’ mapped the highest levels of hybridity in order to
understand the genesis of such places. It did not intend to say that all of the city should
achieve the same levels of hybridity. For if this was the case, then the hybrid city would
become the homogeneous city for it would all be of the same makeup. For the high hybrid
to be recognized in the city, it needs homogeneity, and it needs mild hybrids. Bow Wow
Atelier calls for the importance of the off factor, a non-present element that enables different scenarios, different forms of hybrid urbanism to occur in various parts of the city for
various persons of the city.

There is no correct density for hybrid urbanism. The genesis of hybridisation however, is
born from the need for increased density. This force is the genesis of the process, without
it, it is hard to argue as to why factors would overlap. In the case of Perth, the need for
density arrives from the artificial urban boundaries created by the application of transit oriented development. Here the density happens within 400m of the train station, or at most
800m. These are the imaginary borders of density defined by the maximum proximity to
rail stations.

Phase 1 of this project proved that mobility equals hybridity. Thus the first condition for
Hybrid urbanism is that it is located in the vicinity of mobility. In hybrid urbanism, mobility equals nodes in the city where various modes of transportation co-exist, whether it be
bus, train, bicycle or car. As mobility refers to the condition or ability to move freely, it does
not necessarily refer simply to rail transit nodes as TOD does.
In Perth, 3 there were three major trends in the relationship between mobility and hybridity. However note that obviously applying hybrid urbanism in other sites may incur different typologies of mobility.

Fra E.E.’s metodenotat :

Example: Atelier Bow-Wow´s “Pet Architecture” – The in between spaces of Tokyo.
While not overtly “green” practice, Bow-wow has dedicated itself to satisfying changing
human needs, intensifying use of urban space with great economy and efficiency, and
focusing on recycling and reusing space.

Muligheten av en By

Første revisjon : Muligheten av en øy.
Andre revisjon : Topografiske typer.

Må taes stilling til :

1 ) Skal vi jobbe på to tomter, -i så fall hvorfor.
1b) Hva er eventuelt felles, og hva er separat, -er det f.eks. mulig med en felles katalog, og to helt ulike prosjekter (tomt/innhold).

2 ) Skal vi jobbe med en katalog/forstudie som grunnlag for prosjekteringsprosessen, eller bare forhåndsdefinere et prosjekt uten metode ?
2b) Vi har snakket om :systemer (Simen B3) , m ikke-ortogonal geometri som kvalitet : om topografi
2c) Jeg tenker også det er et spørsmål om vi velger tomt først, som delvis gir program, og så velger innhold i katalog, eller motsatt.

3 ) Hva er vi gira på å gjøre ?

Jeg er i og for seg gira på å gjøre et prosjekt i terreng, men ser at det kanskje blir utfordrende, -at funksjonene nok defineres ganske tydelig av tomten. Hvis det skal finnes en åpning i forhold til program, slik neven foreslo, hvor vi f.eks. sier at prosjektet kan være skole, barnehage, kontor, boliger eller forretning, så bør man ha en tomt hvor det er mulig. Det er nok litt utfordrende på de tomtene vi har hatt til nå. Jeg vet av en tomt i Tromsø som kan være aktuell for et slikt prosjekt. Kolsås tomten tåler kanskje å diskutere flere programmer, selv om jeg tenker at bolig nok virker svært naturlig der. Det blir i så fall et “bolig + noe mer” prosjekt.

Vi var også innom å bare basere oss på de ikke ortogonale plantegningene, og en type systemtenkning/mekanikk som er i stand til å skape rikhet. Jeg tenker at det nesten er en diplom i seg selv, å fortsette Bygg3 studien du allerede har gjort. Det er mange mulige prosjekter i den typen systemutforskning, i så måte kunne katalogen bare vært en masse geometriske figurer og regler man kunne hente fra, men de måtte kanskje vært begrenset av noe. Kunne hatt tittel “Book of primes”, eller “Cube catalog” f.eks. Først bare undersøke systemer, deretter prøve å bruke dem til noe og tegne et scenario gjennom et bygg. Hvis man skal jobbe med en sånn system/geometri studie, tenker jeg det er bra om den bare kan flytte inn på en tomt med en mer eller mindre gitt begrensning, typ infill, ellers må vel systemet lage bygningskroppen, eller forsøke å jobbe med en mer ukjent/uspesifikk situasjon. Som innfillprosjekt ville man kanskje være fri fra å diskutere kontekst og den ytre formen/tomten i like stor grad ?

Foreløpig program, levert 19.10.2010

Notat til neste uke. Kom gjerne med tillegg/kommentarer.

1. Anslaget/katalogen til oppgaven bør være mer presist og kunne konkludere med noe :
- Er det en studie av spesifikke typologier med pre-definerte programmer (f.eks. bolig).
- Eller en studie av noe mer vagt, -ulike romlige sammenhenger i en spesifikk by.
En vesentlig kommentar var at katalogen skal konkludere med noe, som i Hong Kong katalogen. Det blir vanskelig slik vi hadde tenkt det. Her foreslår jeg vi bare må sette opp noen mulige tilnærminger til katalog, og “tippe” utfallet og se hva vi er mest gira på. Hva er konklusjonen for de to ovenstående tilnærmingene.

2. Er det nødvendig å definere program for de to tomtene ?
- Det kan defineres et begrenset utvalg av typiske bymessige programmer til den enkelte tomt istedetfor.

3. Er det sikkert at det er to ulike tomter ? Hva er i så fall den faglige hensikten ut over å “returnere hjem”.
- Jeg tenker det er mulig å jobbe med to ulike tomter, men de bør da kanskje ha forskjellig kontekst, slik at de i større grad er to ulike reaksjoner/resultater på forstudien. F.eks. et innfillprosjekt med lite bymessig program, f.eks. skole eller kontor, og et felt-prosjekt f.eks. med boliger. Årsaken til å ha to tomter bør være klar, og stå i forhold til katalogen.

4. Må det nødvendigvis være et stort prosjekt ?
- Jeg synes det er bra å gjøre store prosjekter, og det har vi jo snakket en hel del om, men om vi velger en stor og en liten tomt, så blir det nødvendigvis også et mindre prosjekt.

Caracs, Venezuela
Hong Kong
Los Angeles
Milano/Sorano/Santorini
Edinburgh
Sao Paulo
…

yes! da var boka ferdig trykket

Det vil ingen ende ta ! Her er en litt big-aktig tilnærming, hvor solvinkel+plassdannelse brukes som rasjonelt argument for ikke ortogonale planer. Er det ikke litt merkelig å bruke solvinkler for å generere planløsning, -for solvinkelen som brukes er vel riktig bare 1 tid på året, -og hva skjer i løpet av den 9-månedlige vinterperioden ?

Solvinkler kan i og for seg være et hett tema på Tromsø-tomten.

Utarbeide hefte med :

Topografi
* Den flate byen
* Befolkningsvekst
* Urørt natur

Typologi
* Bratt tetthet
* To steder – Kolsås&Tromsø
** Presentasjon Kolsås, kart, situasjon, aktualitet
** Presentasjon Tromsdalen, kart, situasjon, aktualitet
* Program

Metode
* Katalog 0-90 grader + workshop
* Konstruksjon
* Scenario

Innlevert materiale
* Tidsskjema

Boligplan med masse skrå vegger, -bare for gøy, eller ? (70N)

75m²-150m², stort nok til å være likt, og allikevel kult? (Lacaton/Vassal)

Og hva med dette? (Christian Kerez)

Funksjonsspesifikke rom i en stripe, resten av leiligheten er helt åpen. Så fleksibelt at det kan repeteres uendelig? (Stanley Saitowitz)

Planer fra 8-tallet i københavn, -hele bygget er en serie med argumenter som skaper irregularitet, -den bare oppstår av noe annet. (Bjarke Ingels)

L plan i Bjerget, Ørestaden. (Bjarke Ingels)

Voltamitte Christ&Gantenbein.

1. Rem Koolhas teksten hevder at en “overdesign” er undertrykkende, -at forstaden havner i denne tilstanden fordi den forsøker å diktere livet. Det er få eller ingen “ukjente” faktorer, inget åpent bygrid med to eller flere valgmuligheter.

2. I mange av Lacaton/Vassals boliger er størrelse på rom, -deres kapsitet til å håndtere ulik bruk, -et argument for at det er greit å gjøre alle planer helt like. Diversiteten kommer som en følge av beboeren. Dette gjelder til en viss grad også Bjerget-leilighetene til BIG.

3. I Christ&Gantenbein, Luca Selva, Christian Kerez, Big, og 70N prosjektene hvor boligplanene er helt irregulære, er det uvisse/uspesifiserte/ukjente noe som oppstår som en følge av geometri, ikke størrelse, -men dette skjer under samme typologiske forutsetning, et stort opphold/kjøkkenrom, to soverom og bad innenfor en gitt størrelse fra utvikler.

Påstand : I små leiligheter ender man ofte opp med svært spesifikke arealer, ofte kan f.eks. bredder være basert på en tenkt/forventet/diktert møblering av rommet. I små leiligheter kan kanskje tankene til Koolhas om at forstaden med sin gjennomdesignede plan er undertrykkende, -være gyldig for de leilighetene som har en helt “optimal” geometri og størrelse.

Hvis vi skulle gjøre et prosjekt basert på at ovenstående er en teori vi ser i referanser, foreslår jeg at vi lager en blanding av store leiligheter på opp mot 200m2 som kan være basert på raster og nye leilighetstyper/romforløp, men også mindre klassiske markedsorienterte leiligheter på 60-80m2 med en geometri som kan betegnes som “ukjent”.

Rem Koolhas : her

“One of the results of this doubt is our inability to recognise life in any other place apart from the city centres. This doubt has condemned the neighbourhoods to belonging to an obligatorily secondary position, without granting them any capacity to live and be happy. At the same time, we feel unable to recognise that projects from the sixties, seventies and eighties bear values. This is an inability to value our recent past, which has been sentenced to an immediate amnesia. This doubt is something for which we pay a high cost. The cost of pleasure in the cities. It also costs us the pleasure of the unknown and that of adventure, which may be the essential part of the city”.

He shows a black and white photo of an indefinite time, of a public space dominated by fog, with street lights lit at night. We cannot see the buildings. He vehemently attacks the excesses of urban design.
“In the contemporary night scene it is not the urban condition which is seen, but the public space defined by artistic means, by design. We are beginning to recognise that probably the design of public spaces is the most repressive means that exists, among the great number of strategies we have designed to de-naturalise the city. I am aware that it is a strange word, but the city has been de-naturalised by an excess of design. Design as a means for exclusion. What is the present situation? We live with the lack of manifestos, with the lack of architectural reflection. As such, we are living an ideological life which we just do not understand at all. What I can do is theorize on the consequences of the dominant market system in the last twenty years. And, what are the consequences of this system on architecture? For, in reality the market has implied an enormous transfer from the public sector to the private sector and has removed the base on which architect stood, who before was a servant for good and has now become a servant for the private. The architect has completely changed status and the current phenomenom of the starchitect is a mere compensation for this change”.

He lets off steam concerning the criticism received.
“I feel like the messenger from another world, who says that other phenomena exist, but the relationship has become a type of dialogue between deaf people. They have preferred in a somewhat simplistic way to believe that it was I who stimulated the market, the shopping, the technology of manipulation. That it was I who loved the city as a commercial labyrinth, when, on the contrary I was only curious to see if it was possible to live in a situation like that. I am viewed as Mr. Anti-context, but this name is ambiguous, because it also has been said the opposite, as if we were context fetishists, like all the rest”.

Loweffort (fra analyseståsted) tomt som er lett å argumentere for : Tromsdalen avlastningssenter.

Hvor :
Tromsdalen avlastningssenter.
Hva :
100 store boliger med tilhørende funksjoner som handel, idrett, kino, skole, barnehage eller kontorer og høy andel parkering (innfartsparkering).
Hvorfor :
Tromsdalen er en bydel i Tromsø Kommune, beliggende i en vestvendt skråning. Området har et introvert kjøpesenter, ulike industrielle handels og lager-prosjekter, samt eneboliger, rekkehus og leiligheter i umiddelbar nærhet. Området er av byplanleggingskontoret definert som avlastningssenter, som i praksis vil si at det er et ønske om å utvikle prosjektet med flere funksjoner enn man har idag. Tetthetsstratergien fra etablerte tomteeiere er todelt : Veidekke entrepenører ønsker å bygge en større utfylling i sjøen langs hele innfartsveien. Prosjektet er blandt annet skissert som 8 uavhengige øyer (se www.strandbyen.no) av Lund Hagem arkitekter. En annen paralell fortettingsstratergi kjøres av selskapet Barlindhaug Consult, som ønsker å bygge i fjellskråningen over eksisterende Pyramiden Kjøpesenter. Området er rasfarlig, og en eventuell tilnærming med tårn nederst i skråningen fordrer uansett et inngrep i terrenget over for å sikre mot ras. Terrenget er høyt trafikert av turgåere.

Ukjent kort, men hva tror du som kjenner : Kolsåstoppen ?

Hvor :
Kolsåstoppen, Bærums Verk.
Hva :
100 store boliger med eneboligkvalitet og tilhørende bydelsfunksjoner, inkludert svært god parkeringsdekning (overgang til bane/transferium).
Hvorfor :
Kolsåsbanen har vært stengt over en lengre periode. Fortetning langs kollektivårer i Oslo er en etablert stratergi, og Kolsåstoppen er siste stopp på Kolsåsbanen (?). Bærum kommune preges av stor andel bilbaserte boligområder. For å oppmuntre til bruk av en nyrestaurert kolsåsbane, etableres en urban node ved kolsåstoppen som inkluderer en større andel parkering, samt en fortetning som kan danne grunnlag for flerfunksjonalitet i området. Kolsåstoppen er en betydelig høyde i Oslolandskapet. Ved å gjennomføre inngrep i området, tilgjengeliggjøres denne kvaliteten og utfordrer marka/by skillet.

Emanuel Christ fra Christ & Gantenbein Architects, om typologier, boligplaner og deres VoltaMitte Housing & Shops i Basel. Gjesteforelesning på Berlage Institute, Rotterdam, November 2009.

Boliger, skole & rådhus. Everything you need!

Kontorbygget som type er ofte preget av reduserte offentlige roller. På ekebergåsen gis kontorbygget en ny funksjonalitet i form av en infrastruktur a-la det man finner i Baxia i Portugal. En kobling mellom sjø, og ekebergåsen på linje med gondolbanen til Ringnes.